Stålarmatur for infrastruktur er designet for store prosjekter som broer, tunneler, dammer og motorveier, og krever unntakkelig varighet, lastevilkår og motstand mot ekstreme miljøforhold. Disse armaturer bruker typisk høy styrkeklasse (giringsstyrke ≥400 MPa), samt avanserte materialer som rostfritt stål (ASTM A955) for marine miljøer eller epoxybeklædte armaturer (ASTM A775) for jord med høy kloridinnhold. Hovedkravene omfatter jordskjelvsmotstand (duktilitet for å absorbere jordskjelvsenergi), motstand mot utmatting (for brodekkinger under sirkulær trafikklast), samt langtidskorrosjonsmotstand (kritisk for underjordiske tunneler eller strukturer under vann). Vanlige diameterer strekker seg fra 20mm til 50mm, med ribbkonfigurasjoner optimert for høy bindingsstyrke i massiv betong—noen prosjekter bruker innpresste stanger (ASTM A996) for forbedret mekanisk lokk. Infrastrukturarmatur gjennomgår ofte spesialbehandlinger, som varmetraktéring og temperering (HRT) for klaser som HRB 500, samt metallurgiske forbedringer for å redusere karbonækvivalent (CE ≤0,55%) for bedre sveisbarhet ved feltforbindelser. Kvalitetskontroll er strikt, og involverer ultralydkontroll for interne defekter, samt lange tidsutsatte eksponeringstester i salt spray-kamre (ASTM B117) for å bekrefte effektivitet av beklædning. Ingeniørdesign for infrastrukturprosjekter inkluderer livssyklusanalyse for å sikre at armaturer oppfyller kravene til en tjenestelivstid på mer enn 100 år, samt overholdelse av internasjonale standarder som Eurocode 2, AASHTO LRFD, eller kjinesiske JT/T 722 for brospesifikke forsterkningsmaterialer. Leverandører må tilby sporbarhetssystemer for materialebatcher, samt teknisk støtte for komplekse installasjoner, som post-spenninger i betongbroer eller korrosjonsovervåkingssystemer for kystnære veier.